Hopp til hovedinnhold

På jakt etter kulturminner i de finske skoger

Sammen med Finnish Heritage Agency (Museovirasto) og Oulu Universitet leter Blom Norway etter kulturminner i Finland. Vi bruker LiDAR-data og kunstig intelligens for å detektere rester av blant annet tjæremiler og fangstgroper.

Rester av tjæremiler er verdifull kulturarv og må forvaltes med aktsomhet. For å kunne gjøre det må man i det minste ha oversikt over hvor de ligger. Utfordringen er at tjærmilene er vanskelelige å se, både i terrenget og ovenfra i flybilder. Spesielt fordi de ofte ligger i skogen eller er dekket av lav vegetasjon. Derfor er det ingen i Finland som er i nærheten av å ha oversikt over hvor tjæremilene ligger eller hvor mange de har. Uten oversikt kan man heller ikke ha en fornuftig forvaltningsplan.

Den gode nyheten er at LiDAR-data lett kan avdekke disse tjæremilene. De detaljerte terrengmodellene kan bearbeides slik at små sirkelformete forsenkninger og kantene rundt disse framheves. LiDAR penetrerer trekroner delvis og funger derfor også i skogsområder.

Rester av en tjæremile visualisert i en terrengmodell (til venstre) og i en spesiellvisualisering av den samme terrengmodellen (til høyre).

Det er en ting å visualisere tjæremiler. En annen ting er å kartlegge dem. Det finnes mange titusenvise av dem spredt over store områder. Derfor bruker vi deep learning i stedet for manuell tolkning. Universitetet har begynt å lage et referansedatasett som består av gode stedfestede eksempler på tjæremiler. Datasettet brukes for å trene opp et Convolutional Neural Network (CNN). Nettverket predikerer da forekomster av tjæremiler over større områder. Disse resultatene ble tolket og evaluert av universitetet og deretter ble nettverket trent opp på nytt. Slike iterasjoner gjør at resultatene blir mer og mer nøyaktige. Særlig falske positive kan være problematiske; at algoritmen sier det er mange flere tjæremiler enn at det er i virkeligheten.


Detekterte tjæremiler i landskapet

I det første studieområdet på 2 500 km2 hadde universitetet lett lenge etter tjæremiler og kom med cirka 700 som vi brukte til å trene opp algoritmene. Deretter oppdaget algoritmen 1600 «nye» /tidligere ukjente tjæremiler i samme området. I tillegg kom algoritmene med cirka 5-10 % falske positiver. Dette er et bra resultat og vi holder på å teste ut metodene på flere studieområder. I tillegg tar vi inn flere andre typer kulturminner, som fangstgroper, kullgroper og anlegg fra andre verdenskrig (skyttergraver).

I slutten av prosjektet skal Finnish Heritage Agency få levert algoritmene slik at de kan analysere andre områder selv og til slutt hele Finland, når landet er ferdigskannet med 5 punkt/m2 LiDAR.


 Tjærebrenning i Finland (foto: Museovirasto)

 

Tjæremile er en innretning til fremstilling av tretjære, som også er biprodukt i kullmiler. Milebrenning er tørrdestillasjon av trevirke og var mest vanlig på 1800-tallet. Vi kjenner til beskrivelser av tjæremiler helt tilbake til 1000-tallet, og de var i bruk til tidlig på 1900- tallet. Tjæren ble utvunnet av kjerneveden og røttene til furu (tyri). Tjærebrenning var derfor mest utbredt der det vokser furu, som i Innlandet og Trøndelag, men også i Nord-Norge, som Bardu og Nordreisa. Tjæren ble blant annet brukt til impregnering av båter. (Store Norske Leksikon)

 

Send oss en melding

Send oss gjerne en forespørsel så kontakter vi deg snarlig.

Denne tjenesten er beskyttet av reCAPTCHA og  "Google Privacy Policy and Terms of Service" gjelder.