Hopp til hovedinnhold

Multihillshade for fotogrammetrisk ajourhold

Blom Norway har gjennomført Geovekstprosjektet Buskerud-Midt hvor Kartverket i Oslo var oppdragsgiver. Prosjektet inneholdt i tillegg til vanlig fotogrammetrisk nykonstruksjon og ajourføring, fotogrammetrisk ajourføring ved hjelp av multihillshade (MHS) relieff.

Hva er Multihillshade skyggerelieff?
Ordinære skyggerelieff kart lages kun som én-kanals gråtonekart og med bare én retning på lyskilden. Dermed vil det alltid være en «skyggeside» i ordinære DTM skyggerelieffkart. Multihillshade (MHS) er et DTM skyggerelieff hvor man egentlig har lagd 3 ordinære skyggerelieffkart. Hvert av de tre skyggerelieffene lagres som en kanal/bånd i et RGB-bilde. Hvert enkelt av relieffene gis ulik farge og retningen på lyskilden varieres mellom relieffene. Slik vil man kunne få innsyn de fleste helninger i terrenget. Ved utarbeidelse av relieffkartene har man også anledning til å justere solvinkelen slik at objektene kaster mer skygge og blir mer synlig.

Selve multihillshade-relieffet ble etter avtale med oppdragsgiver laget av Kartverket og sendt oppdragstaker. Det ble laget to ulike versjoner, hvor første versjon hadde noe høy solvinkel, som gjorde at kontrasten var dårlig på flate områder, kontrasten var derimot god i bratte områder. Den andre versjonen hadde solvinkel på 30 grader, samtidig som den hadde overdrevet høydene (2x height aggregation). Versjonen med lavest solvinkel og overdrevne høyder ble mest benyttet da denne ga best gjengivelse av objektene som var aktuelle i dette oppdraget.

Nedenfor er et eksempelbilde av samme område vist som vanlig ortofoto, ordinært skyggereliff og MHS. MHS gir mye bedre innsyn, se spesielt de blå områdene hvor det ordinære skyggerelieffet mangler detaljer.

Ajourføring/Oppgradering av kartdata
For områder med tett vegetasjon kan det være nærmest en umulig oppgave å ajourføre kartdata med bruk av tradisjonelle flybilder pga manglende innsyn. Med MHS kan vi se terrenget under skogen og utføre en ajourføring basert på terrengformer. Ved oppgradering og forbedring av kartdata er det lett å finne data som er feil. Erfaringer fra prosjektet viser at mye data ligger 10 til 15 meter feil i bratte skogsområder. Disse kartdataene blir vanligvis ikke kontrollert i normal ajourføring da terrenget ikke er mulig å se fotogrammetrisk.

Konklusjon
Ved hjelp av MHS er det relativt enkelt å se terrengformasjoner i bratt terreng med mye skog. Usikkerheten med registrering av vanndata fra MHS, kan være at det ikke alltid er like lett å verifisere at det renner vann i det som ser ut som bekkedrag i terrenget. Metoden bør benyttes i skogsområder hvor det er dårlig synbarhet. Vår konklusjon er at du nesten alltid får bedre resultat med bruk av MHS da du får frem tydelige terrengformasjoner. I løpet av neste år har nesten alle kommuner nye kommunedekkende laserdata hvor ajourføring med MHS, vil kunne bidra til å øke fullstendigheten i dataene.

Send oss en melding

Send oss gjerne en forespørsel så kontakter vi deg snarlig.

Denne tjenesten er beskyttet av reCAPTCHA og  "Google Privacy Policy and Terms of Service" gjelder.