Hopp til hovedinnhold

Miljødirektoratet tester ut ny teknologi for å forbedre tilsyn med utenlandske treslag

Skal man plante utenlandske treslag til skogbruk eller juletredyrkning, så må man søke om tillatelse. Miljødirektoratet fører tilsyn med utplantingen og har jevnlige kontroller i felt i store deler av landet. Miljødirektoratet og Blom har tidligere testet bruk av droner for å se om tilsynsarbeidet kan gjøres bedre og mer effektivt. Nå var spørsmålet til Blom om høyoppløselige satellittbilder kan gi ytterlige forbedringer.

Utenlandske treslag og norsk natur
Utenlandske trær har en negativ påvirkning på norsk natur. Produksjonsskog med Sitkagran resulterer i lavere naturmangfold enn skog med Norske arter. En annen fare er at fremmede arter sprer seg uhemmet i sårbare naturtyper. Kystlynghei er et eksempel av en truet naturtype hvor spredning av utenlandske tresorter kan gjøre mye skade. Kostnadene for å fjerne arter etter at de har spredt seg er store og det er mye mer kostnadseffektivt å forhindre spredningen før den har oppstått.

Der imidlertid ikke helt forbud å plante ut utenlandske treslag. Noen utenlandske treslag vokser mye raskere og gir større biomasse enn for eksempel norsk gran. Dette er positivt for lønnsomheten i skogbruket for opptaket av klimagassen CO2. Også til juletredyrkning er det tillat å plante fremmede treslag.

Miljødirektoratet fører tilsyn
Miljødirektoratet har ansvar for å føre tilsyn med utplantingen. Alle som ønsker å plante utenlandske treslag må søke og et utvalgt av søkerne blir kontrollert, på avstand og i felt. Planleggingen av tilsynet, gjennomføring av feltkontrollen og oppfølgingen av eventuelle avvik er ressurskrevende. Per i dag brukes det eiendomskart, arealressurskart og tilgjengelige flybilder før man drar ut i felt. Utfordringen er at flybildene ofte er litt for gamle for det Miljødirektoratet ønsker å finne ut av. Dessuten er flybilder ikke særlig egnet til analyser som treslagsklassifisering over større områder.
Miljødirektoratet ser kontinuerlig etter metoder for å forbedre og effektivisere sine prosesser.

Spørsmålet til Blom var om høyoppløselige satellittbilder kan bidra til bedre og mer effektivt tilsyn.

Høyoppløselige satellittbilder
WorldView-3 er en jordobservasjonssatellitt som går i en bane rundt jorden på 600 kilometers høye. Satellitten tar bilder på bestilling og gjør det med en oppløsning på 31 cm. Mens de fleste digitale kameraer tar bilder med tre eller fire fargekanaler (rødt, grønt og blått lys og eventuelt nærinfrarødt lys) tar WorldView-3 opp hele 8 fargekanaler i den synlige og nærinfrarøde delen av spekteret. I tillegg kan den ta opp 8 fargekanaler i kortbølgedelen.


Skogen vises med ulike kombinasjoner av Worldview-3 sine fargekanaler.

Fordelen med disse bildene framfor vanlig tilgjengelige flybilder er at man bedre kan skille mellom ulike treslag. En annen fordel er at man enkelt og fleksibelt kan bestille nye satellittbilder for områder man ønsker å kontrollere.

Hva ser vi med høyoppløselige satellittbilder?
Tilsynsarbeidet krever svar på mange ulike spørsmål. Et eksempel er om et område er plantet i henhold til søknaden: stemmer arealet og stemmer tresorten som ble brukt? Et annet eksempel er å kontrollere at juletrær ikke har blitt så store og gamle at de begynner å få kongler. Det siste vil øke faren for å trærne begynner å spre seg til andre områder.

Blom har testet om og hvordan høyoppløselige satellittbilder kan bidra til å dekke informasjonsbehovet i tilsynsprosessen. I tillegg har Blom vurdert kostnader og nytten og forholdet til andre tilgjengelige datakilder som droneflyving, vanlige flybilder og laserdata.

Konklusjonen var at høyoppløselige satellittbilder kan brukes til å oppdage plantede trær og telle de når trærne er høyere enn om lag en meter. Videre er det mulig å skille mellom noen ulike tresorter, både visuelt og med automatisk klassifisering. Trehøyder kan også estimeres med en vis nøyaktighet.

WorldView-3 svarthvitt bilde (til venstre) av et plantefelt med juletrær og et dronebilde av det samme feltet til høyre. Trærne er to til tre meter høye.


Det er imidlertid en stor forskjell mellom ryddige felt i juletreplantasjer og plantefelt i skogen. I skogen er det mye vanskeligere å se små trær og det er mye annen vegetasjon. Det er også slik at det er svært vanskelig å skille mellom noen tresorter, for eksempel Sitkagran og norsk gran, særlig når trærne er små. Dette er også en utfordring i felt.

Tilsyn, fjernmåling og andre aktiviteter i Miljødirektoratet
Tilsynsarbeidet blir vanligvis gjort på et lite utvalg av søkere og funnene fra tilsynet må ha en høy grad av sikkerhet. Om det har skjedd et avvik må det kunne dokumenteres hundre prosent. Å komme med helt sikre svar er ofte en utfordring når man bruker fjernmåling.

Fordelen med fjernmåling er at det er mer kostnadseffektivt på større områder. Den gjør det mulig å analysere mange flere områder enn bare et lite utvalg av søkere. Det kan også være fornuftig å starte med en fjernmålingsanalyse av alle søkere for så å velge ut enkelte for feltkontroll, basert på analyseresultatene.

Miljødirektoratet har mange flere aktiviteter enn bare tilsyn. Høyoppløselige satellittbilder kan bidra med informasjon til mange temaer som kartleggingen av utenlandske treslag over større områder og overvåking av truede naturtyper. Høyoppløselige satellittbilder kan være et bra mellomledd mellom kostbar feltinventering og automatisk kartlegging med lavoppløselige satellittbilder som Sentinel-2.

Ta kontakt med Floris Groesz i Blom Norway for ytterligere informasjon om prosjektet eller om bruk av høyoppløselige satellittbilder generelt. Han kan kontaktes på floris.groesz@blom.no eller på tlf. (+47) 986 30 541.

Send oss en melding

Send oss gjerne en forespørsel så kontakter vi deg snarlig.

Denne tjenesten er beskyttet av reCAPTCHA og  "Google Privacy Policy and Terms of Service" gjelder.